Frivillig for kommunen, ikke for deg
Ingen kommune er pålagt å skrive ut eiendomsskatt. Vedtaket fattes av kommunestyret, normalt i forbindelse med budsjettet, og et betydelig antall kommuner har valgt det bort.
Kommunen kan velge å skrive ut skatten i hele kommunen eller i avgrensede områder, og kan sette ulike satser for bolig og for annen eiendom.
Hva loven tillater
Satsen oppgis i promille av takstverdien. Hovedregelen er minst 1 og høyst 7 promille, men for bolig og fritidsbolig er taket lavere: høyst 4 promille.
Det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt, kan satsen ikke overstige 1 promille. Deretter kan den normalt økes med høyst 1 promille i året. For ubebygd tomt er den årlige økningen begrenset til 3 promille, og det året kommunen innfører bunnfradrag kan satsen økes med 2.
Grensene betyr at en kommune ikke kan gå fra ingen eiendomsskatt til maksimal sats over natten. Den kan derimot komme dit over noen år.
Bunnfradraget betyr ofte mer enn satsen
Kommunen kan gi et bunnfradrag for hver selvstendige boenhet — et fast beløp som trekkes fra takstverdien før skatten regnes ut.
Et høyt bunnfradrag betyr at rimeligere boliger kan falle helt ut av skatten mens dyrere boliger fortsatt betaler. To kommuner med identisk promillesats kan derfor gi vidt forskjellig regning.
Sammenlign derfor aldri promillesatser alene. Der vi har både sats og bunnfradrag, viser vi begge.
Takst er ikke markedsverdi
Skatten regnes av takstverdien, ikke av det du kunne solgt boligen for. Kommunen bruker enten egen taksering eller Skatteetatens boligverdi som grunnlag.
Det er grunnen til at to naboer med tilsynelatende like boliger kan få ulik regning, og en av de vanligste kildene til klager.