Ordliste

Hva betyr tallene?

Kommunestatistikk er full av begreper som ser selvforklarende ut og ikke er det. Her er hvert tall vi viser, hva det faktisk måler, hva det ikke måler, og hvor det kommer fra.

Kommunale avgifter

Samlebetegnelse på gebyrene husholdningen betaler til kommunen for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Kommunale avgifter er ikke skatt. Det er betaling for konkrete tjenester, og kommunen kan ikke ta mer betalt enn tjenesten koster å levere — se selvkostprinsippet.

Beløpene vi viser gjelder en standard bolig, slik SSB definerer den, slik at tallene kan sammenlignes mellom kommuner. Din egen regning avhenger av forbruk, boligtype og hvilke tjenester du faktisk er tilknyttet.

Kilde: SSB tabell 12842. Brukt på: Kommunesider og /rangering/avgifter.

Selvkostprinsippet

Regelen om at gebyrene ikke skal gi kommunen fortjeneste — de skal dekke kostnaden ved tjenesten, verken mer eller mindre.

Selvkost omfatter både direkte og indirekte kostnader ved å produsere tjenesten, inkludert kapitalkostnader.

Går gebyrene med overskudd, settes overskuddet av på et selvkostfond. Fondet skal tilbakeføres ved å finansiere et framtidig underskudd senest i det femte året etter at overskuddet oppsto. I praksis betyr det at et overskudd ett år skal komme innbyggerne til gode i form av lavere gebyrer innen fem år.

Dette er også forklaringen på at avgiftene kan svinge mye fra år til år: store investeringer i vann- og avløpsnettet slår ut i gebyrene, og etterslep hentes inn igjen senere.

Kilde: Forskrift om beregning av samlet selvkost (FOR-2019-12-11-1731) § 2 og § 8. Brukt på: Bakgrunn for alle gebyrtall.

Eiendomsskatt

En frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret bestemmer selv om den skal innføres.

Eiendomsskatt er den eneste skatten kommunen selv velger å skrive ut, og mange kommuner har den ikke i det hele tatt.

Satsen oppgis i promille av takstverdien. Loven setter rammen: minst 1 og høyst 7 promille generelt, men høyst 4 promille for bolig og fritidsbolig. Det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, kan satsen ikke være høyere enn 1 promille, og den kan normalt økes med høyst 1 promille i året.

Kommunen kan velge å skrive ut skatten i hele kommunen eller bare i avgrensede områder, og kan sette ulike satser for bolig og for annen eiendom.

Kilde: Eigedomsskattelova §§ 11–13. Satser fra SSB tabell 14674. Brukt på: Kommunesider og /rangering/eiendomsskatt.

Bunnfradrag

Et fast beløp som trekkes fra takstverdien før eiendomsskatten regnes ut.

Kommunen kan velge å gi bunnfradrag for hver selvstendige boenhet. Et høyt bunnfradrag betyr at rimeligere boliger kan falle helt ut av eiendomsskatten, mens dyrere boliger fortsatt betaler.

To kommuner med samme promillesats kan derfor gi svært ulik regning, avhengig av bunnfradraget. Sammenlign aldri promillesatser alene.

Kilde: Eigedomsskattelova § 11. Brukt på: Kommunesider med eiendomsskatt.

Promille (skattesats)

Tusendeler. 4 promille betyr 4 kroner per 1 000 kroner av takstverdien.

En bolig taksert til 3 000 000 kroner med en sats på 4 promille gir 12 000 kroner i året før eventuelt bunnfradrag.

Merk at takstverdien sjelden er den samme som markedsverdien — kommunen bruker sin egen taksering eller Skatteetatens boligverdi som grunnlag.

Brukt på: Kommunesider og eiendomsskattkortet.

Grunnskolepoeng

Et samlemål på karakterene elevene går ut av 10. trinn med.

Grunnskolepoeng regnes ut ved å ta gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer og gange med 10. Skalaen går derfor opp til 60 poeng.

Tallet sier noe om elevkullet, ikke bare om skolen. Foreldrenes utdanningsnivå forklarer en stor del av variasjonen mellom kommuner, og små kommuner får store utslag fra år til år fordi kullene er små.

Kilde: SSB / Utdanningsdirektoratet. Brukt på: Skolekortet og /rangering/skole.

Barnehagedekning

Andelen barn i barnehagealder som faktisk har barnehageplass.

Dekningsgraden sier hvor mange av barna i aldersgruppen som har plass — ikke hvor lang ventetiden er, og ikke hvor god barnehagen er.

En dekning under 100 prosent betyr ikke nødvendigvis at noen står i kø: noen familier velger bort barnehage, og barn som fyller år sent i barnehageåret kan falle utenfor tellingen.

Kilde: SSB tabell 11573. Brukt på: Barnehagekortet og /rangering/barnehage.

Netto driftsresultat

Hva kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgiftene og netto renter og avdrag er betalt, målt i prosent av inntektene.

Dette er det nærmeste kommunesektoren kommer et resultatmål. Positivt tall betyr at driften går i pluss og at kommunen kan sette av til fond eller egenfinansiere investeringer.

Ett enkelt år sier lite. Store engangsinntekter, som salg av eiendom, kan løfte resultatet kraftig uten at den underliggende driften er endret.

Kilde: SSB KOSTRA. Brukt på: Økonomikortet og /rangering/driftsresultat.

Netto lånegjeld per innbygger

Kommunens langsiktige gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, delt på antall innbyggere.

Høy gjeld er ikke i seg selv et faresignal — en kommune som nettopp har bygget skole, sykehjem eller vannverk skal ha høy gjeld. Det er gjeldsnivået sammenholdt med driftsresultatet og rentebindingen som sier noe om risiko.

Deler av gjelden kan være selvfinansierende, for eksempel lån til vann og avløp som betjenes av gebyrene og ikke av skattekronene.

Kilde: SSB KOSTRA. Brukt på: Økonomikortet og /rangering/gjeld.

Medianinntekt (husholdning)

Inntekten til husholdningen som ligger midt i fordelingen — halvparten tjener mer, halvparten mindre.

Vi bruker median og ikke gjennomsnitt fordi noen få svært høye inntekter trekker gjennomsnittet opp og gjør det lite representativt.

Tallet er samlet inntekt for husholdningen, ikke per person. Kommuner med mange store barnefamilier får derfor høyere tall enn kommuner med mange enpersonshusholdninger, uten at den enkelte nødvendigvis har mer å rutte med.

Kilde: SSB tabell 06944. Brukt på: Inntektskortet og /rangering/inntekt.

Anmeldte lovbrudd per 1 000 innbyggere

Antall anmeldelser registrert i kommunen i løpet av et år, delt på folketallet og ganget med tusen.

Statistikken teller anmeldelser, ikke hendelser. Endringer kan like gjerne skyldes anmeldelsestilbøyelighet eller politiets prioriteringer som faktisk kriminalitet.

Tallet gjelder gjerningsstedet, ikke gjerningspersonens bosted. Kommuner med kjøpesentre, utesteder eller store trafikkårer får derfor høyere tall enn nabokommunene, uten at de som bor der er mer utsatt.

Kilde: SSB tabell 08487. Brukt på: Kriminalitetskortet og /rangering/kriminalitet.

Fastlegedekning

Andelen innbyggere som står på en fastlegeliste.

Vi viser dette som andelen som har fastlege. Motstykket — innbyggere uten fastlege — er tallet SSB publiserer direkte.

Dekning sier ikke noe om ventetid eller om listene er åpne for nye pasienter. En kommune kan ha full dekning og likevel ha lange lister.

Kilde: SSB (fastlegestatistikk). Brukt på: Fastlegekortet og /rangering/fastlege.

KOSTRA

KOmmune-STat-RApportering: systemet kommunene rapporterer regnskap og tjenestedata inn i, og som SSB publiserer.

Nesten alle økonomitallene på disse sidene stammer fra KOSTRA. Tallene publiseres først som foreløpige i mars og revideres i juni.

Det betyr at tall for siste år kan endre seg. Vi viser hvilket år hvert tall gjelder for, og når det sist ble hentet.

Kilde: SSB. Brukt på: Kilde for økonomi- og tjenestetall.

Befolkningsvekst

Endring i folketall fra ett år til det neste, i prosent.

Vi regner veksten fra folketallet ved inngangen til året, slik SSB publiserer det.

I små kommuner blir prosenttallet svært følsomt: noen titalls personer fra eller til gir tosifret utslag. Les vekstprosenten sammen med det absolutte folketallet.

Kilde: SSB tabell 07459. Brukt på: Kommunesider og /rangering/befolkningsvekst.